logo

Jordbær, - ta et strå, og tre de på! (Fragaria) Husker jeg rett, så var det Alf Prøysen som sang om markjordbær på denne måten. Hva smaker vel bedre enn solvarme markjordbær? De som ønsker seg litt større mengder jordbær, velger nok en av de vanlige sortene. I teksten under finner du beskrivelse av de sortene som er mest vanlig å finne som planter rundt i hagesentrene.

Zephyr er en sort mange kjenner fra flere 10-år tilbake, dyrket i Norge siden 1960-åra. Dette er en dansk sort. En tidlig sort som modner fra siste halvdel av juni, 8-10 dager før Korona. Middels til stor avling. Bærstørrelsen går gjerne nedover i slutten av høsteperioden. Sterkt røde bær med lysere kjerne. Den er god til friskkonsum / dessertbær og til frysing. Mild smak, noe løs konsistens. Den har god vinterherdighet, også nordover i landet. Kan være utsatt for meldugg i Sør-Norge. Klarer klimaet godt nord i Norge og er her sterk mot meldugg. Viktig tidlig sort. H5-6

Korona er vel den mest kjente jordbærsorten nå til dags. Det er denne de fleste står og selger på torg og rasteplasser om sommeren. Korona kommer fra Nederland. Modner  vanligvis fra månedskifte juni-juli. 8-10 dager etter Zephyr, men ca 2- 3 dager før den velkjente Senga Sengana. Dette er en sterktvoksende sort, som gir stor avling.Kjegleformede store velsmakende bær. Under plukking har hamsen lett for å sitte på. Korona egner seg best til friskkonsum/ dessertbær, og har kort holdbarhet etter plukking. (Syltetøy av Korona har lett for å bli tynt). Kan være utsatt for meldugg og øyeflekk, sterk mot gråskimmel. H6

Polka er også fra Nederland. Den modner bare et par dager etter Korona. Tette planter som er ganske friske. Bærene har fast fruktkjøtt, mørk rød farge både på skall og fruktkjøtt. Syrlig god smak, best egnet til friskkonsum. Bærstørrelsen avtar etter et par tre års avlinger, bør få en årlig, moderat gjødsling. En av de mest vinterherdige jordbærsortene vi har. Verdifull nord i landet.

Senga Sengan er en gammel tysk sort. Har vært mye brukt opp igjennom årene, og er fortsatt en hovedsort selv om den har fått konkuranse av nyere sorter. Modner litt senere enn Korona, d.v.s. middels til sent i jordbærsesongen. Kraftige planter med opprett vekst. Sterk mot meldugg. Gir god avling, men har ikke så lang holdbarhet. Mørkerøde bær med rødt fruktkjøtt, god konsistens og smak. Velegnet til frysing og sylting. Bra motstand mot meldugg, kan være svak mot gråskimmel.

Florence kommer fra England. Den modner hele 10-14 dager senere enn Korona. Dette er en av grunnene til dens økende popularitet. Den sene modningstiden er med på å forlenge jordbærsesongen. Stort sett en frisk og god plantesort. Øyeflekk er det den lettest kan angripes av. De litt lyse bærene har god smakog holdbarhet, og gir store avlinger. I kalde strøk er det gunstig å vinterdekke plantene med fiberduk.

Frida er en nyere norsk sort. Det er en kraftigvoksende sort som er velegnet både til sylting og dessertbær. Modner 2-3 dager etter Korona. Gir god avling, men bærstørrelsen kan være variabel. Kan være noe utsatt for soppsykdommer.

Honeoye er en tidlig sort fra Amerika. Modner en ukes tid før Korona.Bærene er holdbare, store, faste med mørkerødt skall og fruktkjøtt. Lett syrlig smak. Noe svak mot meldugg. Gunstig med vinterdekking med fiberduk.

Andre kjente sorter er Bounty, Oda og Rita (Remonterende sort, krysning mellom Polka og Evita,foredlet av Johannes Øyvind). En nyere sort er Amalie.

Månedsjordbær, (F. vesca var. semperflorens) flere sorter, 'Alexandria', 'Baron Solemacher', 'Rugen' m. fl.Bærer fra sommeren og et stykke utover høsten. Bærene er vamligvis mørkerøde med lysere tupp. Små, ligner markjordbær. Aromatiske, liten holdbarhet. Blir brukt til både nytte og prydplanter. Danner ikke utløpere, må frøformeres. H6-7.

Markjordbær (Fragaria verca). En viltvoksende liten plante. Danner villig utløpere, små bær.

De fleste sortene med hagejordbær modnes over en 3-4 ukers periode. Det finnes også noen remonterende som fortsetter å produsere bær utover ettersommeren. Opphavet til begge skal være  krysninger av Fragaria chiloensis og Fragaria virginiana. Dette krysningsarbridet foregikk i det 18-århundre og har siden fortsatt. Jordbærplanter er enkle å dyrke og gir tidlig avling. Det er gunstig å tilføre naturgjødsel ved planting, siden skal man være forskiktig med gjødsling. For mye gjødsel gir sterk bladvekst, sent modene bær. Gi jordbærene en varm, lun og solrik vokseplass. Vann i tørre perioder. Plant gjerne med et dekke av svart plast. Det hindrer ugrassvekst, holder bærene rene og fremskynder modningen. Et dekke av halm kan også brukes. Det vanligste er å plante jordbær i rader med tre planter pr. meter, minst 70cm mellom radene. Planting i dobbeltrader er også vanlig. For friske bær og planter, fjern gamle blader i april. De to vanligste sykdommene som jordbærplanter kan få er gråskimmel og meldugg. Gråskimmel: Både kart og bær får et grålig sopp-belegg i fuktig vær. Fjern alle plantedeler med synlig anngrep. Fjern også ugrass og utløpere slik at det blir mest mulig lyst og luftig rundt planten. Meldugg: Bladkantene bøyer seg oppover. Bladene blir missfarget / rødlige på undersiden og flekkvis på oversiden. Bærene får hvitlig soppbelegg. Soppsporene trives i milde vintre, påfølgende tørre sommere gir økt hyppighet av meldugg. Fjern alle angrepene plantedeler. Viktig å fjerne gammelt bladverk om våren. Jordbær kan dyrkes som bunndekkeplanter under frukttrær som slipper sollyset igjennom. Jordbær kan også dyrkes på terasser i blomsterkasser eller potter. På slike steder må det vannes regelmessig så plantene ikke tørker og gir dårligere avling.

Utvalget av jordbærsorter varierer igjennom sesongen.