logo

Thuja eller ikke thuja, that's the question

Mye er sagt om thuja de senere årene. Elsket av noen, utskjelt av andre. Det er ikke til å komme ifra, at dersom ønsket er en tett grønn vegg rimelig fort- uten å måtte bruke en formue, så blir valget thuja for mange.

Det hersker en oppfatning av at tuja er en nyere hageplante. Faktisk så har de vært med i noen år. Vanlig tuja, Thuja occidentalis kom til Norge på 1700-tallet og finnes forvillet både på Østlandet og i Trøndelag.2008-Holland-August 276 På bildet til høyre  er en samling av forskjellige thuja, fra Nederland. I forgrunnen en 'Tiny Tim', som vi vanligvis oppgir å bli 60-100 cm. Dette eksemplaret var nok ca. 1,3 meter i både høyde og bredde.

Kjært barn har mange navn. Pyramidetuja, søyletuja, oksidenttuja, hekktuja. Det norske navnet på 'Thuja occidentalis' er 'vanlig tuja'. Det finnes rundt 300 navngitte former. Navn som Brabrant, Smaragd, Holmstrup og Fastigiata er de som er best kjent her. Alle disse har en opprett søyleformet vekst. Bar/bladverket er i forskjellige grønntoner. Formen på grenspissene er mer eller mindre buet, tettheten varierer noe. Brabrant skifter farge fra mørkegrønt om sommeren, til bronsefarget når frosten kommer om høsten. Smaragd har en mer lysende grønn farge og er noe tettere i veksten enn Brabrant. Holmstrup kjennes lett på de runde  tuppene på smågreinene som sitter tett i tett langs sisene på treet. Smal, kjegleformet og kompakt vekst. Den har langsommere vekst enn både Brabrant og Smaragd og vil derfor være et bedre valg i små hager. Ulempen er at siden tilveksten tar lengre tid så er dette gjerne dyrere planter. Fastigiata er forholdsvis rasktvoksende, har en bred, tett søyleform.

Det er også en rekke kuleformede varianter. 'Tiny Tim' er en av de mest hardføre. Den får god rund fasong uten klipping. Den er tett og mørkegrønn, herdig til H5. Andre kuleformede er 'Globosa', 'Golden Globe' og 'Danica'.

Kjempetuja, 'Thuja plicata' kom til Norge rundt 1870. De er åpnere i veksten og blir høyere enn de sortene som er vanligst i bruk i dag. Kjempethuja kan bli opp mot 30 meter i Norge, det dobbelte i dens naturlige utbredelsesområde, vestlige deler av Nord-Amerika. H4.

Det er først og fremst som hekkplanter de fleste tujaene selges i dag. Tidligere ble de mye brukt som solitærplanter, eller i grupper med vintergrønne planter. Tuja tåler godt å klippes og formes, og kan brukes som dekorelement på forskjellig måte i hagen. Klipp den på siden fra den er ung, toppen beskjæres først når den har nådd ønsket høyde.                                                                                             2008-Holland-August 417-formklipp

 La noen tujaplanter i stram form bli bakgrunn og gi ly ved hagebenken.

Klipp i spiralform og få en grønn hageskulptur. Har du en stor gammel tuja som skygger for mye? Prøv å klipp vekk de nederste greinene i ca en meter oppover stammen (Stammene hvis den er flerstammet). Det går også an å korte ned lengden en meter eller tre hvis planten har blitt alt for høy. Store planter lar seg ikke raskt erstatte av nye, så det kan lønne seg å forsøke med en tilbakeskjæring og litt forming av en veletablert plante. I løpet av en sesong eller to har planten vokst seg fin i fasongen igjen og kan være et verdifult tilskudd i hagen i mange år fortsatt.

Tuja har en karakteristisk duft, hele planten inneholder eteriske oljer. Veden er meget tett og holdbar. Treverket har vært brukt til mange ting, båtbygging, møbler, jernbanesviller og telefonstolper (Amerika)

En velpleid og velholdt tujahekk eller solitærplante vil være en pryd for enhver hage. Gi dine tujaplanter gode vokseforhold, nok fuktighet og næring og plantene kan få et langt liv i din hage. De trives aller best i jord som er humusrik og jevnt fuktig, med lav pH (kalkfattig). Jorden bør være veldrenert. Tuja liker en solfylt vokseplass. Siden rotnettet er tett og kompakt, er det lett å omplante selv store tujaer. Tuja tåler godt beskjæring, men det er skjelden nødvendig, bortsett fra der de brukes i hekk. Bruk gjerne flere sorter tuja i hagen, så det blir variasjon i grønnfarger og struktur. Tuja er en god plante i kombinasjon både med andre vintergrønne og løvfellende busker.

 

Tekst og foto: Reidun Bergan