logo

Bringebær

Bringebær fra egen hage! De første bringebærene begynner å modne omtrent når jordbæråkeren er ferdighøstet.

 Vil du dyrke dine egene bringebær, er det enkleste å kjøpe pottedyrkede stiklinger. De er allerede godt igang og vil etablere seg raskt på voksestedet. Fordelen med planter i potter er at de kan plantes hele sesongen. Barrotsstiklinger kan vanligvis skaffes om våren. Det anbefales å plante minst to forskjellige bringebærsorter for å oppnå den gunstige virkningen av 'fremmedbestøvnng'. Dette gir bedre kvalitet og større avling, sorter med litt forskjellig modningstidspunkt gir lengre høsteperiode. I tillegg til de røde bringebærene finnes det gule. De fleste bringebær er det vi kaller 'sommerbærende' med høstetid i juli og august. Disse bærer på skudd fra foregående år. (Såkalte 'høstbærende' blomstrer og bærer frukt på årets skudd, høstetid september. For sent til å ha stor dyrkningsinteresse her i landet). Oftest dyrkes bringebær i rader. Ca 40 cm mellom hver stikling. Ca 1,8meter radavstand. Sett staur i endene av raden, og med ca 4 meters avstand i raden for strekking av ståltråd som stiklingene bindes/ festes til.  raspberries 1338034 1280

Voksestedet: Bringebær liker moldholdig god kompostjord som holder godt på fuktighet. Gjennomvann godt i tørre perioder fra våren av, og du blir belønnet med store saftige bær. Skudd som har satt frukt et år, skal fjernes / klippes bort rett etter høsting. Klipp de av helt nede ved bakken. Dette er viktig for å forebygge sykdom. Nye årsskudd spares, de vil bære neste sommer. Er det for mange nye skudd kan det bli nødvendig å tynne ut noen av disse. Vent til våren og se hva som har klart seg bra gjennom vinteren. I april fjernes vinterskadde og overflødige skudd. Dersom du vil ha en smal bringebørhekk, bind opp 7-8 skudd. For bredere hekk, 10-12 skudd. I løpet av sommeren blir det gjerne nødvendig å fjerne skudd som kommer opp i mellom radene. Luk eller slå med ljå. Vær klar over at villbringebær ofte er smittebærer av virus og soppsykdommer. Hold derfoe villbringebær langt unna hagebringebær. Noen velkjente bringebærsorter er:      raspberries 1591565 1280

Asker: Dette er en gammel norsk sort. Den har forholdsvis små, runde, lyse røde bær, og blir regnet som vår mest velsmakende dessertbær. Søt, frisk aromatisk smak. Den har god vinterherdighet og er derfor en utmerket sort for Østlandsområdet. Asker har en ganske lang høsteperiode og gir middels stor avling. Modner fra siste halvdel av juli. H5-6

Balder: Nyere norsk bringebærsort som har mye til felles med Veten. Mørke røde, middels store, avlange bær. Saft med sterk farge. Den er enda litt herdigere, og er ikke så utsatt for vinterskader/frostskader. Kraftig vekst som gir bra avling. H5-6

Preussen: Velkjent og mye brukt, gammel tysk sort. Mellomstore. runde litt lyse røde bær med søt god smak. Lys saft. Blir av mange regnet som den sorten som har best bær. Siden den har moderat vekst er den mer vanlig i privarhager enn hos yrkesdyrkere. Modner fra siste halvdel av juli. H5

Stiora: En av de nyeste norske sortene, lansert i 1999. Store, velformede avlange bær. Faste og holdbare bær, velegnet til både dessertbær og sylting. God vinterherdighet og stor avling selv om veksten er moderat. Et godt valg for privathager.

Varnes: Denne gule/ aprikosfargede bringebærsorten ble også lansert i 1999. Forsøk i Trøndelag viser litt mindre vinterherdighet og avling enn Veten. Denne sorten dyrker de fleste som en kuriositet, og den brukes mest til dessert og kakepynt. Passer best til friskkonsum.

Veten: Dette er den viktigste sorten ikke bare i Norge, men i hele Norden. De store avlange bærene har en fristende mørkerød farge og sterk farge på saften. De lett syrlige bærene gir godt syltetøy. Selv om den kan få vinterskader enkelte harde vintre har den stor voksekraft og gir svært store avlinger. Denne sorten har ikke så mye torner. Modner fra siste halvdel av juli. Rask å plukke. H4-5